COMEBACK: 3 steg til å trene deg tilbake fra skade!

Eirik Sandvik Prestasjonsfremmende trening Skadeforebyggende trening Styrketrening

En skade er utøverens og treningsentusiastens sterkeste kryptonitt. Det er som å bli slått ned og bli liggende uten evnen til å kunne reise seg igjen. Ikke fordi man ikke vil, men fordi man ikke KAN - på en stund. Mange velger dessverre å gi opp eller la seg avspore fullstendig, MEN det finnes også kryptonitt for selve kryptonitten… en LØSNING på problemet.

Jeg har mye erfaring med skader. 

Faktisk er det i stor grad erfaringen jeg har med skader som gjør at du leser det jeg skriver nå. 

Tilbakeslag er derimot hva som har gjort meg inspirert til å finne LØSNINGER. En skade kan derfor på mange måter ansees som en “blessing in disguise”. (Ikke at det kjennes sånn ut når man står midt i det, men…). 

Når problemer oppstår har man 2 valg. ENTEN velge å forbli oppslukt av skaden, gi opp, bli værende på stedet hvil, ELLER velge å ta ansvar for seg selv og sitt eget comeback. 

Ok, så der er du nå. På stedet hvil med skaden din. 

Du kan ikke lenger trene som du vanligvis gjør. Du er på sett og vis paralysert og vet ikke hvilken vei du kan eller burde gå. Du står rett og slett ved et veiskille og du er nødt til å velge. (Å ikke velge, er også et valg.)

Blir du værende, aksepterer jeg valget ditt, men om du vil dra nytte av min erfaring, har jeg 3 steg du kan ta for å realisere ditt eget comeback. 

STEG 1: Unngå å grave deg selv enda lenger ned i dritten. 

Når skaden er skjedd er det lett å tenke at alt er over, alt er håpløst og at det ikke finnes noen vei tilbake. For når det står på som verst, er det akkurat SÅNN det føles. 

Kanskje var du på et skikkelig godt sted da skaden skjedde. Kanskje var du i toppform, i flyt, eller kanskje ikke. Uansett hva, så er en solid skade noe som setter deg ut av spill og som påvirker HELE livet - ikke minst det mentale. 

  • Jeg VET hva det vil si å være liggende paralysert i senga uten å kunne reise meg igjen grunnet ryggskade.
  • Jeg VET hvordan det er å ikke kunne gå grunnet beinskade. 
  • Jeg VET hva det vil si å ikke kunne ta en eneste pushup eller engang løfte opp kaffekoppen grunnet nakke- og skulderskade. 

Og jeg vet GODT hva dette gjør med hodet. 

Å ikke lenger kunne fungere eller prestere på noe som helst plan i forhold til «normalen», føles for en atlet og treningsentusiast, som døden (rett og slett). 

Helt ærlig, har jeg på dette stadiet sagt til meg selv: “nå gidder jeg ikke mer, nå slutter jeg med dette, det er jo totalt meningsløst.”

Det er en helt naturlig respons i slike situasjoner, tenker jeg.

Det er også lov å gi seg selv tillatelse til å synes synd på seg selv i slike situasjoner. For en person som lever av eller med trening/idrett ER det jo faktisk krise. Det er i større eller mindre grad, et traume man må akseptere og jobbe seg gjennom. Og DET er sjeldent enkelt. 

Den største faren på dette tidspunktet er å grave seg altfor langt ned i dritten og lage nye (u)vaner som på ingen måte gagner deg på sikt. Jeg trenger vel egentlig ikke forklare hva fallgruvene er på dette området, men det er en grunn til at folk ender opp med ulike avhengigheter for å si det sånn. 

Jeg er ingen helgen. 

Sist gang jeg slo opp en ryggskade og var NØDT til å holde senga, var det ikke noe problem å bånne whiskyflaska for å si det sånn. Når man så vidt klarer å vri seg over for å pisse i ei bøtte, tenker jeg det er akseptabelt for å døyve smerten, spesielt uten tilgang på smertestillende. (Ja, jeg rasjonaliserer.)

Hjalp det? Ja, det vil jeg faktisk si at det gjorde i akuttfasen. 

Men ville det hjulpet om jeg fortsatte med det i ukesvis? Selvsagt ikke. 

Og det er her poenget med første steg kommer inn i bildet. Unngå å grave seg for langt ned i dritten. Etter den første bølgen med «hva faen er poenget med det her» har lagt seg, og de intense smertene og/eller funksjonshemmelsen har blitt redusert, er det VIKTIG å komme seg over til steg 2, ASAP. 

STEG 2: Rett fokus mot det du KAN gjøre og gjør DET bedre enn noensinne! 

Det er lett å tenke at siden man nå er skadet og har en eller annen funksjonshemmelse, at det er like greit å sette ALL trening på vent. Big mistake!

Bare fordi du ikke kan bruke ETT bein, kan du mest sannsynlig bruke og trene det andre. Ikke minst kan du trene HELE overkroppen. Og motsatt, kan du ikke trene overkroppen kan du selvsagt trene BEINA!

Det er mulig du må bli mer kreativ enn vanlig, men det er her problemløsningsevnen din blir satt på prøve. Det er jo på mange måter DET det er snakk om i denne situasjonen. Du får rett og slett testet viljestyrken din. 

Enten løsningen er en liten “tweak” fra normalen, eller en eksepsjonelt alternativ en, så er det alltid en løsning. ALLTID. 

  • Har du for vane å bare trene baseløft, kan du nå bruke tiden til å bli en maskin-junkie og leke deg med alle finurlige apparater som finnes på treningssenteret. 
  • Og selv om TUNGE løft kanskje ikke lenger er aktuelt, kan du garantert finne ett eller flere områder av kroppen du kan trene “lett” med høyrepstrening.

  • ELLER du kan se etter andre treningsformer som passer bedre for deg nå i denne perioden. Om vanlig styrketrening ikke fungerer, er det mest sannsynlig mulig å rette fokus mot utholdenhet og bevegelighetstrening. 

Hva enn du gjør, unngå å rette/holde fokus på alt du IKKE kan gjøre akkurat nå. MEST sannsynlig kommer det en tid der du igjen kan gjøre det du normalt gjør, men NÅ er det andre ting som gjelder. NÅ er det viktig å rette fokus mot alt du KAN gjøre. DET er faktisk det eneste du kan kontrollere. Det andre har du ingen (eller særdeles lite) kontroll over. 

Det blir bedre. Det går over. Og jo raskere du blir enig med deg selv om at JA, SÅNN BLIR DET - desto enklere (mer levelig) vil opptreningsprosessen bli. Denne perioden er i all hovedsak et MENTALT spill.

Du må rett og slett trene opp engelen på den ene skulderen til å bli sterkere enn djevelen på den andre. 

Og kanskje, kanskje ender du opp med å trene opp de friske områdene (enten det er bestemte deler av kroppen, eller fysiske kvaliteter du lenge har oversett) til å bli BEDRE enn før. Nå har du tross alt muligheten til å trene MER FOKUSERT på andre områder enn noensinne. Ja, det vil si – OM du vil og gjør det da. 

Men, det burde ikke engang være et alternativ. Nike nailer budskapet på dette punktet: JUST DO IT. 

STEG 3: Bestem deg for at du ikke bare skal «tilbake» fra skaden, du skal bli BEDRE TRENT enn du noensinne har vært! 

Noen ganger må vi lære å snu på ting og bruke motgang til vår FORDEL.

Et interessant spørsmål å stille seg selv på dette stadiet, er: «hva kan jeg LÆRE av denne skaden?»

En skade kommer enten akutt «ut av det blå», eller så kommer den på grunn av ting du gjorde feil, eller fordi du ble mer utsatt for skade på grunn av ting du IKKE HAR GJORT.

Det er ikke alt man kan kontrollere. Om en motstander kommer inn fra siden og kjører en heftig sklitakling på deg og brekker beinet ditt, er det klart det var lite du kunne gjøre med det (annet enn å hypotetisk ikke være der da det skjedde… men det var du, så da skjedde det som det skjedde, ingenting å gjøre med DET). 

Av og til har man UFLAKS, eller så var andre involvert og «påførte» deg skaden. Sånt har man ingen direkte kontroll over. 

Andre ganger kommer en skade snikende. Det er lett å trene med små problemer og vondter og OVERSE disse, fordi det enda ikke er et stort nok problem til å «tas seriøst». 

Har du «litt» vondt i skuldern etter å ha trent benkpress, eller kjenner på et ubehag i korsryggen eller kneet etter trening av knebøy og markløft, eller under løping og annen idrett, så er det utvilsomt ting du KUNNE eller BURDE ha gjort - men valgte å ikke gjøre noe med. 

Skader som kommer i etterkant av slike signaler, er man mer eller mindre skyldig i å ha påført seg selv. Det er ikke nødvendigvis noe man liker eller ønsker å akseptere, men noen ganger må man ta til seg at man har et større ansvar i sin egen treningsprosess enn man tror, eller vil tro. 

Altfor mange trener uten å ha lagt et solid og grundig fundament for å KUNNE trene på en trygg måte. Mange hopper rett og slett bukk over fundamentet de burde ha lagt og velger heller å GØNNE PÅ til tross for dette. 

Det er flere grunner til at dette skjer. 

«Ting går jo bra». «Jeg har ikke blitt skadet (enda)», osv. 

Det er litt som med røyking og andre uvaner. Det er ikke nødvendigvis et problem akkurat nå, men over tid, vil det mest sannsynlig bli det. Ikke alltid, men som regel. 

Noen kommer unna med det aller meste, men sjansen for at dette er deg, er særdeles liten. Meg er det hvertfall ikke. 

Steg 3 går derfor inn i kjernen av det hele. Å velge å ta ANSVAR for sin egen treningsprosess. Om du velger dette, er veien lagt for at du faktisk ender opp med å bli bedre trent enn du noensinne har vært. 

Kanskje er det treningsteknikkene dine du må se nærmere på. Gå grundigere til verks og sørge for at du bruker riktige muskler til riktig tid og plasserer leddene dine i riktige posisjoner når du løfter tungt. De fleste skader relatert til styrketrening oppstår ved å gjøre det motsatte (altså, å aldri være grundig og nøye nok). 

Kanskje er det bevegeligheten din du må se nærmere på. Om du stadig kjenner at en eller flere muskelgrupper er stramme eller at det er noe som «låser» leddene dine, og at du ikke kan bevege deg så fritt som du ønsker, er det garantert mye du kan hente på å jobbe med bevegelighetstrening. 

Kanskje er utholdenheten din BÅNN i bøtta, som gjør at du raskere blir sliten og utmattet, som igjen medfører en større risiko for slurv i bevegelser, og dermed økt skaderisiko. 

Eller kanskje det er kostholdet og søvnkvaliteten din som må tas mer seriøst så du faktisk gjenhenter deg bedre mellom treningsøktene dine. 

Det er mange potensielle fallgruver tilstede. 

Skal du komme i bedre form enn noensinne har du ikke råd til å slurve. Klart, alt er ikke like viktig for alle, og noe vil som regel ha høyere prioritet enn andre ting. Likevel, er det vesentlig å ikke ha eller trene med FOR store mangler/svakheter. 

Veien tilbake 

Det er ikke lett å «tenke positivt» når man er satt ut av spill. Likevel er det ingen grunn til å henge seg opp i å tenke negativt. Det vil bare sette deg enda lenger tilbake. 

Tenk heller nøytralt. Skaden er skjedd. Ingenting å gjøre med DET. 

Men derfra kan du velge ta sikte på å gjøre det du KAN gjøre, det som kreves, for å bli topptrent. Kanskje har du aldri vært topptrent. Kanskje denne skaden er hva som gir deg motivasjon for å faktisk BLI det?

Å komme dit, krever det det krever - og intet mindre. 

Valget er ditt. 

Sterk hilsen
Eirik Sandvik

P.S.

Vil du ha en grundig og detaljert opplæring i styrketrening (samt riktig oppvarming) så du kan trene deg så sterk du selv velger å bli, og ikke minst UNNGÅ å trene på deg de typiske skadene? - KLIKK HER FOR LØSNINGEN. 



Eldre innlegg Nyere innlegg


Legg igjen en kommentar

Merk, kommentarer må godkjennes før de publiseres